Jeg kom på at jeg ikke har sett noen kommentarer til saken Memo hadde i sitt første nummer om dette firmaet som kunne skaffe pene kvinnelige styremedlemmer til norske bedrifter. En mann ved navn Ulrik Wasmuth har startet en database som står til tjeneste for de som ønsker å få opp kvinneandelen i styret sitt. Han kan visstnok tilby kvinner som er "oppegående mennesker" og kan norsk, og har reklamert overfor potensielle kunder med at det går an å velge ut fra estetiske preferanser. Kvinnene i databasen kan selv velge om de vil bli oppført som "snasne damer" eller ikke. Tanken er at kvinnene skal knyttes til en mannlig "fadder" som allerede sitter i styret, og stemme sammen med denne fadderen. Wasmuth legger dessuten til at kvinnene kan være gode å ha i styret når man trenger kaffe og vafler på møtene.
Umiddelbart høres dette ut som en aprilspøk, ikke sant? Men datoen var feil. Imidlertid ser jeg at en kommentator på nettstedet
Liberaleren foreslår at det hele er en satirisk morsomhet, et mediestunt som er ment å latterliggjøre kjønnskvoteringen gjennom å karikere hvordan tiltakene vil fungere i praksis. I så fall er det jo teknisk sett en ganske god spøk på mange måter, den slår i alle fall mange veier: både mot styrene og lovmakerne, og mot kjønnsskillet i samfunnet for øvrig.
På
denne bloggen, derimot, er det noen som tar artikkelen seriøst. En del indignerte kommentarer, men også noen som mener at det ikke kan tas seriøst, og sannsynligvis er et medieutspill, et sleivspark for å få fram det absurde i kjønnskvoteringa.
Det artige er jo at sleivsparket treffer akkurat like godt den andre veien: om dette er beskrivende for de mekanismene som er i aksjon i virkeligheten, skulle man virkelig tro det var på tide å få kvinner inn i styrene, og det vil i alle fall aldri skje uten kvotering.
Så: fleip eller fakta? Siden ingen andre har slengt seg på storyen, virker det sannsynlig at dette bare er et stunt som Memo har latt seg lure av. På den andre siden: Om Memo har blitt holdt for narr, er det nesten rart at ingen andre medier har skrevet "Ha ha, Memo ble lurt". En siste mulighet er selvfølgelig at saken ikke har fått mer oppmerksomhet fordi mediafolk vet at Wasmuth er en person som bør "beskyttes mot seg selv", og at det derfor finnes en stilltiende enighet om å ikke slippe ham til mer. Jeg holder meg for god til å tulle med hatten hans, men du kan se den
her.