We are the robots

En ting er at man finner ut stadig mer om hvordan man kan koble hjernen vår til datamaskiner.

Jeg siterer denne norske bearbeidelsen av en Vernor Vinge-artikkel:
"Kobler vi maskinen til synsnerven får vi mulighet for overføringshastigheter på 1 Mbit pr. sekund eller så. Men for å gjøre dette trenger vi å vite mer om synets fine arkitektur, og vi trenger å sette opp et enormt vev av elektroder med hårfin nøyaktighet. Hvis vi ønsker at vår raske overføringsvei skal komme i tillegg til de veiene som allerede er tilstede i hjernen, blir problemet betydelig mer uoversiktelig. Det nytter ikke å bare stappe et nettverk av mottakere inn i hjernen et sted. Men la oss tenke oss at et nett med høy overføringskapasitet var tilstede allerede mens hjernen utviklet seg i et foster. Å gi hjerner under utvikling adgang til avanserte simulerte nervestrukturer vil kanskje på lang sikt produsere tilleggssanser og interessante intellektuelle ferdigheter."


En annen ting er at vi selvfølgelig gjør det hele tiden, om enn ikke sånn som i Matrix, vi får hjelp av dataprogrammer til å ta avgjørelser, og det kommer det sikkert til å bli mer av:

Det amerikanske forsvaret forsker mye på sånn programvare som skal hjelpe folk å ta beslutninger i stressa situasjoner, for eksempel hvilke fly som er fiendtlige og bør skytes ned og ikke:
"The software is based on the recognition-primed decision (RPD) model which posits that people make decisions based on their recognition of similarities between past experiences and current situations. Earlier research showed this model addresses situations where there is little or no time for extensive reasoning."

Oh, brave new world.