Women on top? Not in Europe.

Jeg har vært slapp på bloggefronten i det siste ja, huff og huff, men det har vært mye annet å gjøre. Inntil videre kan jeg tilby et tips om coversaken i siste Newsweek. Her skrives det om hvordan Europas kvinner er mye dårligere stilt enn amerikanske når det gjelder å skape seg en karriere. De hindres for eksempel av de gode ordningene for barselspermisjon, som holder dem unna jobben for lenge. Dermed mister de ambisjonene, og næringslivet tar dem ikke på alver. Resultatet er at kvinnene i Europa ofte jobber utenfor hjemmet, men de skaffer seg ikke en ordentlig karriere.

En del av løsningene som foreslås i artikkelen framstår som paradoksale, sett i sammenheng. På den ene siden skal man bringe damene mer "på linje med mennene" gjennom å sørge for at de får like harde verdier og er like ambisiøse (f.eks gjennom kraftig nedkutting i barselpermisjonen). Samtidig er deregulering av servicesektoren anbefalt fordi "barnepass vil bli billigere på grunn av konkurransen" og ikke minst fordi "det vil skape nye arbeidsplasser i servicesektoren, og det er der de fleste kvinnene jobber". Denne selvfølgelige koblingen til myke verdier og lavtlønte serviceyrker problematiseres ikke i det hele tatt, heller ikke at denne dereguleringen neppe kommer til å føre med seg lønnsvekst for kvinnene i sektoren.

Men det er en lang artikkel, og det står flere interessante ting der også, som at strukturene i europeisk næringsliv er orientert mer mot hierarki og struktur enn måloppnåelse, og at kvinner trives bedre i innovative og dynamiske strukturer som i USA. Check it out. God helg.

Dobbeltmoral

Hei, er det ikke litt dårlig stil at man på den ene siden trekker fram ytringsfriheten med brask og bram, men får panikk når en boikott kan true Norske investeringer og fortjeneste utenlands? Smålig er kanskje ordet?

Her tikket det forresten inn en Deleuziansk kommentar om emnet i går.

Virtuelle fordommer

Leste nettopp denne saken om WoW, det store nett-rollespillet. Den er ikke helt ny, men interessant likevel: Ei dame starta en "guild" for homser og lesbiske, og spilladministratorene grep inn og stengte hele greia.

Nettrollespillene har representert en drøm om likeverd for mange, siden alle i prinsippet er like der inne. Den illusjonen brast straks noen fant ut at det gikk an å selge våpen og spillkarakterer for ordentlige penger, men mange har holdt fast ved utopien om at kjønn og legning ikke har noe å si.

Men premisset for det er så klart at ingen vet hva spillerne er i det virkelige liv. I det øyeblikket noen "står fram" inne i spillet, er løpet kjørt. Og hvis noen mistenker deg for å være en kinesisk "farmer" som skal dyrke og selge karakteren din, er du også ille ute.

Forutsetningen for likestillingen mellom kjønnene er at 1/3 av de kvinnelige karakterene spilles av menn. En av grunnene til at så mange menn spiller kvinner (bortsett fra spenningen) er at de ofte får gaver fra mannlige karakterer i spillet. Men det kan straffe seg. På det frie markedet (f.eks ebay) går kvinnelige avatarer for 10% mindre i klingende mynt enn mannlige med tilsvarende spesifikasjoner, av en eller annen grunn.