Satire schmatire

De fleste har sikkert fått med seg debatten rundt Jyllands-postens publisering av 12 Muhammedkarikaturer? Som Espen Stueland påpeker i en fin kommentar i Morgenbladet, har enigheten i media vært ganske stor om at muslimene er humørløse ytringsfrihetsmotstandere. Min førstereaksjon var også noe i den gata. Men saken er mer komplisert enn som så (surprise!).

For det første: saken som lå til grunn for Jyllands-Postens stunt var at en barnebokforfatter ikke kunne finne noen illustratører som torde å tegne en helt streit tegning av Muhammed, fordi et brudd på avbildingsforbudet kunne medføre represalier fra muslimer. Men så går JP ut med sin invitasjon til danske tegnere, og det skjer et sprang fra Muhammedtegning til Muhammedkarikatur. Fire av karikaturene er svært banale, og nører bare opp om terroristfordommer av typen skjegg-kniv-bombe-mann. Fire av dem ironiserer over JPs stunt, tre er harmløse avbildninger og den siste tematiserer tegnerens egen frykt.

Jeg vil tro de fleste muslimene legger merke til og husker de fire mest lavpannede karikaturene. Sånn er det bare. Om man har skrevet en artikkel, og får to tilbakemeldinger, hvorav den ene er en hyggelig kommentar, mens den andre er en rasende kritikk på et helt misforstått grunnlag, er det ikke tvil om hvilken man hisser seg opp over og svarer på.

Jeg har stor sans for argumentet om at man må kunne tulle med hverandre, at bare da har man en ordentlig toleranse. Resonnementet går: hvis man ikke kan spøke med muslimene, behandler man dem som barn eller som sinnslidende, ”man må være forsiktig med hva man sier til dem, for de forstår ikke så mye stakkars”. Denne argumentasjonen har imidlertid også sine svakheter. For eksempel at det er forutsatt at barna og de sinnslidende egentlig er en del av vår kultur og idealet er å få dem til å inngå som fullverdige medlemmer, bli ”normale”. Muslimer er gjerne medlemmer av andre kulturer, og det vil være urimelig å tvinge dem til å tenke som ”oss”. Deres normal er ikke vår normal.

Når vi skal tenke rundt dette, er det naturlig for oss å snu situasjonen og spørre: ville ”vi” vestlige sende drapstrusler til noen fordi de tegnet en historisk person? Nei, selvfølgelig ikke. Og vi ler av satire og karikaturer. Til og med politikerne må le av dem som fornærmer dem. Dermed fremstår vi som mer opplyste. Men det blir noe annet om satiren oppfattes som den er basert på helt feilaktige premisser, som urimelig og uopplyst. For eksempel en satire som har som premiss at alle vestlige kvinner er horer, eller alle hvite er nazister. En slik satire ville vi avskrive som helt urimelig, og det lave nivået ville irritere oss.

Når jeg ser på filmanmeldelser på strengt kristne nettsteder, blir jeg ofte oppgitt over at de har misforstått fullstendig hva filmene handler om, og tar utgangspunkt i uvesentligheter når de foretar sine vurderinger. Men jeg holder en mulighet åpen for at de ville reagere akkurat likedan på en eventuell filmomtale fra min side. Vi vil for eksempel være uenig både om hva som er metaforer og hva metaforene står for.

På samme måte holder jeg en mulighet åpen for at min forståelse av Islam ikke bare er banal og forenklet (noe den garantert er) men at for eksempel et sånt begrep som satire kan ha en helt annen betydning, om noen, for muslimer. Og at forskjellige muslimer vil forstå det forskjellig. Men hvis vår kulturbestemte humor og satire setter normen for hva både ”vi” og ”de” skal le av, kan det bli som om en muslimsk avis skulle si noe dypt fornærmende og flåsete om vestlige, og så henvise til sine hellige skrifter for å si at vi ikke forstår deres ytring.

Dette blir langt, men dette er rett og slett en problemstilling jeg synes det er vanskelig å håndtere. Hvorfor skal gode muslimer bry seg med hva noen tullete, ignorante dansker tegner? Ville de samme danskene sende drapstrusler til muslimske karikatører? Selvfølgelig ikke. Men fordi om tegningene ikke ”betyr” noe i vår kultur om man ikke ”tror” på dem, må vi forstå at de kan gjøre det for andre. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg av og til uvilkårlig tenker om både latinoer, muslimer og kristne at de oppfører seg som unger eller tenåringer. Men de tenker sannsynligvis at jeg er en tulling. Og deres grunner til å tenke akkurat det samsvarer sannsynligvis med mine blinde flekker.