Innovasjon Schminnovasjon
"Aldri før har det vært så mye fokus på innovasjon i Norge. Det undervises i innovasjon, det foreleses i innovasjon, SND har skifta navn til Innovasjon Norge."
Sånn kunne en kronikk om innovasjon starta. Men ville det vært sant? Hva med industrireisingen i Norge etter krigen? Utbyggingen av infrastruktur i hele samfunnet på 60- og 70-tallet? Forskjellen er vel heller at den gangen lagde man planer på politisk nivå, for så å få økonomer til å lage modeller for gjennomføringa. Nå er det økonomene som dikterer et handlingsrom for politikerne som blir smalere og smalere.
Kjetil Olaussen skriver på debattplass om Heia Tufte og Skaperen, TV-ritualer som etter hans mening skal allmengjøre idéen om at alt ansvaret for både ens egen og samfunnets framgang ligger på individets skuldre. Og ikke minst: Kritikk = klaging = uproduktivt = dårlig.
Gudleiv Forr skrev i helga halvt optimistisk om ansettelsen av Martinius Brandal som ny toppsjef i Aker Kværner. Økonom ut, ingeniør inn: En ny æra for ingeniøren? Forr retter blikket mot havområdene i nord og ser for seg 70-tallet på nytt. Men Forr er bekymret. Ingeniørene er trengt i bakgrunnen av jurister, samfunnsvitere og økonomer. Videregående skoler fokuserer ikke lenger på realfagene, men på sosial trening. Elevene lærer ikke å regne, vi må importere teknologer fra Kina. Vi må samle krefter til et nytt krafttak. Det krever politisk og strategisk lederskap. Han fortsetter med å gi revisjonsholdningene og problematiseringssamfunnet skylda for at skaperkraften ikke blir framelsket i sterk nok grad.
Så langt min parafrasering av Forr. Men jeg følger ham ikke helt når han synes å mene at konsekvensanalyser og bekymring for miljøet er det som hindrer politisk langsiktighet.
Selv mener jeg at det er avgjørende å satse på innovasjon og utdanning i Norge. Men jeg mener at hvis alt veltes over på individet (som vi også ser i høyere utdanning), vil vi stå svakere enn hvis staten tar ansvar. Og jeg tror den politiske viljen begrenses mer av økonomenes kalkulatorer enn av bekymrede miljøvernere. Og jeg tror systemkritikk kan være konstruktiv, og ikke bare surmaga sofaklaging.
posted by Bår @ 9:23 AM
2 comments
2 Comments:
Hao. Det som er interessant med innovasjonsbegrepet og kultusen rundt dette snart tomme begrepet, er at det ligger gjemt en slags elitisme der. man tar for gitt at noen andre har gjort den tunge jobben (utdannet seg til marinbiolog, sveiser, økonom eller lignende) også kan den kreative innovatøren komme og ta styringen over de med instrumentel kunnskap. Dette er veldig fristende for sjarlataner og latsabber og begrepet er ennå så nytt at folk lar seg blende. Men en dag vil kravene til innovatørene bli langt høyere og da blir det bra. Jeg tror vi har for mange kreative drømmere og for lite fagfolk. Synes forresten Slungår gjør en bra figur i Skaperen med en sunn skepsis og styremedlem-fingerspitzgeful.
Enig i det med elitismen og drømmingen. Det er pussig at man i dag tilsynelatende greier å se på innovasjonen som løsrevet fra det som innoveres. Mye snakk om "thinking outside the box" og lite erkjennelse av at alle innovatører "står på kjempers skuldre", som Darwin sa om seg selv (og de andre som kom med sine evolusjonsteorier omtrent samtidig, uavhengig av ham).
Post a Comment
<< Home