Sunday, March 12, 2006

Voldtekt: kan det være morsomt?


Hei, se her på denne tegneserien jeg fant på blodklubb-bloggen, og denne animasjonen. Det slår meg, tuller vi alt for lite med voldtekt? Hadde det vært sunt med mer voldtekts-humor? Eller kan sånt bare være morsomt for dophuene som surfer rundt på nettet etter lik-bilder? Når jeg søker på nettet på "rape" og "humor" finner jeg forresten dette forsøket på analyse av flere rasistiske og diskriminerende vitser. Er de moralsk tvilsomme eller ikke?

La meg så assosiere fritt til en sann historie fra boka Freakonomics, av den kjendis-økonomen Steven Levitt:

(Gjenfortalt etter hukommelsen) På 60-tallet jobbet en progressiv mann ved navn Stetson Kennedy med å infiltrere Ku Klux Klan. Han overleverte det han fant ut om dem, planene deres og de hemmelige passordene og strukturen i organisasjonen, til politiet og statsadvokaten, fortløpende. Men han kom ingen vei, klanen fortsatte å tiltrekke seg medlemmer, mens Stetson ble mer og mer oppgitt.

Så fikk han en lys idé: Han tok kontakt med manusforfatterne til Supermann-hørespillserien som på det tidspunktet var ekstremt populær blant Amerikas barn. Det viste seg at de manglet fiender som Supermann kunne nedkjempe, og gikk med på å skrive en lang serie hvor helten hamlet opp med klanen. Kennedy forsynte dem med de hemmelige passordene, titlene og kodene, alle klanens hemmeligheter, og de skrev dem inn i manuset. De viste seg å gli rett inn, fordi klanens hemmelige passord allerede var veldig gutteklubb-aktige og barnslige.

Etter seriens første episode var det full forvirring på klansmøtene, de måtte endre alle de hemmelige passordene. Men i neste episode ble de nye passordene skrevet inn, så det hjalp ikke. I tillegg ble det en hard belastning for Klansmennene å se ungene sine løpe rundt i putevar og kapper og leke "Supermann mot Klanen". Alle de hemmelige kodene virket ikke så kule når de hørte dem på barnehørespill eller av lekende barn. Og de ble redde for at ungene skulle komme over klan-uniformene deres. Resultatet var at klanens framgang ble snudd til en rask nedgang, og denne kampanjen står igjen som det mest effektive tiltaket mot Klanen noensinne.

3 Comments:

At 7:34 PM, Anonymous Anonymous said...

Jeg kan ikke for mitt bare liv se hva som kan være morsomt. Historien du serverer sier heller ingenting om hvorfor det skulle være det.

Med tanke på alle voldtektsofrene synes jeg synes du skal være forsiktig med å prøve den vinklingen der.

 
At 8:29 PM, Blogger Bår said...

Historien var som sagt en fri assosiasjon. Og ikke minst en god historie.

Selvfølgelig er jeg klar over at voldtekt er forferdelig. Men det som gir meg en veldig ekkel følelse, er voldtektsscener som i filmene til Lars von Trier, eller i Irreversible. Der mannlige filmskapere fråtser i fornedrelse, med unnskyldningen om at de tar opp "viktige tema", og viser "hvor forferdelig det er".

Det slo det meg at disse tegneserieversjonene virket sunne og friske i sammenligning. Tegneserien er jo mest artig. Sikkert fordi de involverte er dyr og menn, ikke kvinner. Den animerte filmen har en blanding av humor og grusomhet, men sånn unngår den unngår i hvert fall å dvele på den dyrkende måten spillefilmene ofte gjør.

 
At 6:57 PM, Blogger Bår said...

Når jeg tenker meg om sier forresten historien en hel del, blant annet at overraskende og nye vinklinger på vanskelige problemer kan være produktive.

 

Post a Comment

<< Home