Bunnskrapt for kunnskap?

Noen som husker Kjell Nordstrøm og "Funky Business"? Arbeiderne kontrollerer produksjonsmidlene, fordi de finnes i arbeidernes egne hoder osv? Arbeidsgiverne kan ikke stille krav lenger?

Jeg kom til å tenke på disse optimistiske tankene da jeg kikket i Newsweek i dag. Der står det om kunnskapsrevolusjonen, men også om den økte betydningen av kreativitet og talent. Det har dukket opp kommentarer i aviser og blader i høst som tar for seg ideen om kunnskapsnasjonen Norge. Stort sett har de sagt at med den utviklingen vi har i utdanningssystemet i norge har vi liten sjanse til å holde tritt med USA og voksende nasjoner som Kina (der satses det skikkelig). Guruer fra Sverige og Norge sier at eneste håp nå er å satse på å bli en kreativ nasjon.

I Newsweek påpekes imidlertid også de negative konsekvensene av den "talentdrevne økonomien". Noen ganske få byer og regioner fungerer som talent-magneter, noe som fører med seg en stor braindrain fra de omkringliggende områdene. Shanghai, Beijing og et par andre gir gass, resten av Asia blir liggende i bakevja. Også innenfor de enkeltstående kreative områdene, som San Francisco, viser målingene stadig større sosiale forskjeller målt i inntekt og boligstandard.

I Norge er også braindrain et problem. Unge med høyere utdanning eller kulturelle ambisjoner flytter til hovedstaden alle som en, for å være i nærheten av beslutningstakere, bevilgere og media. Kommuner, fylker og byer andre steder i Norge viser en manglende evne til å ta problemet på alvor. Muligens med unntak for Kulturbyen Stavanger og den Kreative Regionen Trøndelag (selv om det gjenstår å se om det siste er mer enn et tomt slagord).

I motsetning til hva noen eksperter forutså, ser det ikke ut til at kommunikasjonsteknologien uten videre får all verdens eksperter til å flytte ut på landet. For å motvirke talent-klattingen trengs det bevisste strategier. En slik finner vi i Wellington, New Zealand, hvor Peter Jackson i forbindelse med Ringenes Herre-innspillingen anla et kompetansesenter som skulle trekke til seg de beste filmfolkene fra hele verden. Han gjorde sin lille hjemby til en talentmagnet ved hjelp av et drastisk og uventet grep. Kanskje er det flere slike manøvre som trengs for å motvirke en global hillbillyfisering.

Nå ser jeg at dette begynner å minne om en leder i en norsk avis, gitt, selv om den ble litt lang. Jaja, det får så være.