Et spørsmål om selvRESPEKT!
Ser på reprise av Standpunkt. Alle er veldig opptatt av de fattiges selvrespekt. Bygger man opp sosialklientenes selvrespekt gjennom å tvinge dem opp om morran eller gjennom å ikke gjøre det? Eller gjennom å gi dem mer penger? Kanskje et av de største problemene er den retorikken som går igjen i alle disse problemene, hvor det er underforstått at man får mye mer selvrespekt av å jobbe enn av å ikke gjøre det?
Kanskje en løsning kunne være en holdningskampanje med slagordet "Det er ikke så nøye"?
Med foldere hvor det står: "Slapp av, du trenger ikke ha dårlig samvittighet fordi du ikke jobber, det finnes alltid en andel trygdede i et samfunn. Vi betaler deg for å fylle den rollen og holde nivået ved like. Her, ta disse pengene, no strings attached; og husk – vi ville ikke vært et ordentlig samfunn uten sånne som deg."
2 Comments:
Hvor hadde vi for eksempel vært uten våre venner bohemene? Folk i arbeid har sjelden produsert særlig fin kunst eller musikk for den saks skyld. Van Gogh og Kurt Cobain var to av livets glade gutter. Hvem vet om ikke en av gutta på gølvet fra Union sitter på et mesterverk i moderne lydkunst?
Kan heller kalle det et spørsmål om selvbedrag da.
Man kan ikke bare endre sine holdninger til undertrykte og ofte urefleksive følelser som skam. Men det er lett å drive med selvbedrag, derimot! Det gjør jo alle, hver dag uansett.
Post a Comment
<< Home