Rike barn leker lengst

Jeg har innsett et skremmende faktum: i det siste har jeg ofte grepet meg selv i å lese artikler om aldring med stor interesse. Jeg leser om at intellektuelle har mye større motstandskraft mot alzheimer og lignende lidelser. Eller om at Tysklands befolkning over 65 lenge har vært 25% av befolkningen over 20, men vil komme opp på 50% i løpet av de neste 30 åra.

Kanskje er det fordi jeg fyller 30 i løpet av året. Men det kan også være at mine foreldre, babyboomerne, fyller 60, og tar det opp overalt i media. I og med at de er en sunn og frisk generasjon, skulle man tro de kunne tåle å være i jobb litt lenger, og det er det også mange som holder fast på som en løsning. Haigapet lukker seg visstnok om gjennomsnittlig pensjonsalder øker til 70.

For en stund siden sto det en artikkel i Economist under overskriften "Greed is good for you". Her ble vi fortalt at rike og vellykkede fondsmeglere og storbosser i finanslivet ofte blir riktig gamle før de pensjonerer seg, om de gjør det i det hele tatt, og oppsummerer:

"So what lessons can ordinary mortals glean from the Krocs and the Kerkorians? First, be your own boss—then nobody can sack you or force you to retire. Voters and managers, who control the fates of politicians and of ordinary workers, are foolishly susceptible to ageist prejudice. Shareholders, by contrast, don't care how wrinkly a chap looks so long as he delivers the dividends. Second, never retire—it rots the brain. Mr Murdoch once returned an advance he had been given to produce his autobiography, remarking that sitting down to write his life story would be like admitting it was all over."

Artikkelen framstår som selvhjelpsråd om å beholde piffen livet ut, men om metoden innebærer å være på toppen av nærngspyramiden sier det seg selv hvor forsvinnende få personer som kan benytte seg av den, og av det følger at det blir vanskelig å kreve at verdens kontorister og byråkrater skal holde på til de stuper.

På den andre siden var et viktig poeng i artikkelen at disse rikingene ikke trengte å jobbe, de kunne pensjonert seg forlengst og levd på sine trillioner, altså er det ikke nødvendigvis pengene som styrer det hele, men ambisjon. Og det er en tendens til at også yrkesgrupper som forfattere og kunstnere fortsetter å jobbe livet ut, selv om de ikke blir rike av det.

Selv om begrepet "kontorjobb" er en ekstrem generalisering, kan det virke som det er noe man gjør best i å holde seg unna, åkke som.