King Kong Ping Pong
For å utlevere meg selv litt først: Jeg må innrømme at jeg har venta utålmodig på at noen skulle klage over den rasistiske framstillinga av øyboerne i King Kong. Jo, det har blitt kommentert i en svensk avis og på imdb, men ikke noe sted av betydning som jeg har merket meg. Og hvorfor har jeg venta så fingertrommende på en sånn kritikk? Jo, for at jeg skulle få anledningen til å lire av meg denne regla:For det første er øyboerne en så tydelig karikatur over forgangne skildringer av "de primitive" at det er vanskelig å tolke den som annet enn en kommentar til vår egen fremmedfrykt og/eller en eksponering av tradisjonell vestlig framstilling av "det fremmede". I sin utvetydighet og overdrivelse er den mye mindre problematisk enn den halvkamuflerte rasismen i filmer som "Star Wars" og "Ringenes Herre".
For det andre: øyboerne er jo et bilde på "oss": det moderne mennesket som har laget en mur mellom seg selv og naturen, som lever i et goldt og vegetasjonsløst landskap; beskyttet fra naturens luner og farer, men også avsperret fra dens frodige mangfold osv.
Der. Så fikk jeg sagt det lell.
posted by Bår @ 3:34 PM
5 comments
5 Comments:
I en film som King Kong blir det litt snerpete å snakke om politisk korrekthet, synes jeg. Filmen er jo så overdrevet, jeg er helt overbevist om at det ligger mye ironi der.
For eksempel King Kong. En giga-gorilla! Som forelsker seg i en bitteliten dame! Er det noe poeng i å rope opp om kjønnsroller? Han er jo bare søt.
Endelig en bloggpost (og en kommentar!) som jeg kan stille meg bak fullt og helt!
Same old.
En gjeng med naive amerikanere med kamera som tar seg i land på en øy de burde ha holdt seg unna (ok, hybris), som møter en sprø lokalbefolkning og en gigantisk ape de må kjempe mot. Gorillaen som i sluttscenen på øya raver rundt som en gal, spiser opp hodet til en av mannskapet og kaster fra seg kroppen, som blir bedøvd, uskadeliggjort og latterliggjort. Bytt ut amerikanere med grekere, og den latterlig store apen med kyklopen og hvilken historie har vi? Urforestillingen om mannen som drar ut og oppdager verden. I likhet med utgangsfortellingen har det lite å si hvor mange av mannskapet som ofres så lenge helten får historien sin. Forskjellen ligger vel i at Kong tross alt er ganske kjekk og får dama si mot slutten. Og at siden den gang har både uhyret (den andre) og dama (den andre) får større plass. Jeg koste meg stort med King Kong.
Jeg tror filmen muligens også inneholder en (selv?)kritikk av regissørens rolle i den moderne filmverdenen. På starten av filmen fnyser den unge regissøren av idéen om å fremstille mykpornografi, men ender altså opp med å dra hjem en gorilla og lage det verste trashshowet med bondageblondine.
Det foregår en flytende endring av regissørrollen i filmen, hvor regissøren går fra å lage kunst til å lage trash. Hvor tippet vektskålen over mot sistnevnte?
Jackson gnir seg i skjegget sitt og er kanskje klar over at akkurat nå, på starten av millenniet, klarer ingen å forene kunst og kommers så godt som han selv gjør.
Du er nok inne på noe her. Etter min menig er filmen et storslått og mangefasettert epos som drøfter underholdning og showbiz.
Selve apen kan ses som em metafor for de monsterstore filmene hollywood og Jackson varter opp med til vår forlystelse, men som er tilpasset et format som legger dem i lenker. i det øyeblikk de blir virkelig farlige, blir de vingestekket og skutt ned.
Kong representerer også det monstrøse publikummet, når Ann danser for ham og prøver å underholde ham på forskjellig vis. Delvis kjeder han seg, delvis er han nysgjerrig. Og hun er helt prisgitt hans luner, som en regissør er overfor sine seere. Kong finner en pervers glede i å dytte henne overende gjentatte ganger. Vi liker å se andre gå på snørra, jepp. men hun sier nei. Hun tviholder på sin kunstneriske integritet, selv om det er et paradoks.
Bakenfor alt dette ligger lengselen etter skjønnhet. Jeg snakker ikke om skjønnheten Naomi Watts, men om solnedgangen. Etter at vi har sett alle kjempeskjelettene, får vi en formening om at Kong er alene, den siste av sin ætt. Deretter kommer sekvensen hvor han sitter og kikker på solnedgangen. I kontemplasjon? ensomhet? søker han trøst? mening? Men her er det de møtes, ape og menneske, fordi de er sammen om å betrakte noe.
Andre kommunikasjonshandlinger i filmen har dårligere utfall: Urinvåneren vil ikke ha sjokoladen, ofringen av jomfruer til Kong er et resultat av frykt, og fører med seg død. Når Kong strekker ut hånden blir han bombet med kloroform.
Post a Comment
<< Home